Så… Hva har jeg gjort?
Det er ikke mye til blogging om dagen. Av og til lurer jeg selv på hvorfor dagene bare fyker avgårde. Hva har jeg egentlig drevet med?
Nok en gang har jeg begynt i ny jobb. Det er faktisk den 4. jobben på et år. Jeg unnskylder meg med at jeg var 7 år i samme firma før det, og at jeg måtte tillate meg å prøve ut litt. Nå har jeg et engasjement på et år. Ingenting å klage på so far.
Venninne Camilla og jeg har vært på Verdiløse Menn på Nationaltheateret. Det var helt vanvittig bra! Vel visste jeg at musikken var knall, men det var så mye humor og så velspilt at jeg bare hadde lyst til å se det en gang til. Lurer på hva Jokke hadde sagt om han visste om fulle hus på teateret. Jeg måtte kjempe mot lysten til å gaule med.
Jeg har hatt fest. Min venninne Elisabeth fylte 30 år i mars. Om noen få dager er det min tur. Derfor hadde vi en fest for noen helger siden. Vi leide 2. etasje i Pavillion i Maridalsveien. Det var mange som ikke kunne komme av diverse årsaker, men vi var rundt 40 stykk, og jeg håper alle hadde det like fint som det jeg hadde. Det var veldig alright å samle venner fra ulike steder.
Jeg har – endelig! – sett min store helt Nick Cave. Blandede kritikker i avisene, men for meg var det amazing. Vi satt ca en kilometer fra scenen, men jeg var fullstendig fjetret. Rett og slett forelsket i Nick!
17. mai var for meg, som for alle andre, kald og våt. Sønnen gikk i toget for første gang. Jeg stod spent på sidelinjen og fulgte med, men fikk ikke øye på ham før de hadde passert. Ett eneste bilde av ham i toget, og det er av bakhodet hans. I ull-lue for anledningen.
Kompis Bjørn tok endelig ansvar for vegg-situasjonen, siden jeg ikke var istand til det selv. Bevæpnet med slagdrill og vater kom han på besøk og klatret i stige og fikk endelig bildet opp på veggen. Noen vil kanskje påstå at det henger skjevt. Til det vil jeg si at Bjørn vatret, og bildet henger helt rett. Men det viste seg faktisk at hele leiligheten min er skjev. En ganske sjokkerende oppdagelse faktisk. Jeg lever diagonalt. Jeg er uansett fornøyd med resultatet:
Sånn ellers går dagene med til sønnen, venner, nyte været, ørkesløs surfing og everyday life. Stadig med de beste intensjoner.
Hahaha.. Det ser virkelig skjevt ut. Men for all del, bra jobbet!
Vi føler oss forbigått. Men får kanskje skylde oss sjæl…
Vi støver ned i indisk ørken – mens du feirer dag uten oss og bruker en annen manns vater –
hm – ja ja – en kamel hilser hjem – og snart, snart, så krever jeg både bursdags- og innflytningsinvitasjon!