The ballad of the wall

Jeg har en vegg. Den er ganske høy. Når man først har en høy vegg må man gjøre noe med den, mener jeg.
Derfor kjøpte jeg et 2 meter høyt bilde, som jeg tenkte å henge opp på den. Det startet som en flyktig tanke. Som kom tilbake. Det utviklet seg til en besettelse hvor jeg knapt kunne vente med å få påsken overstått slik at jeg kunne kjøpe bildet. Først i etterkant slo deg meg hvor innmari vanskelig det skal være å komme 5-6 meter opp på veggen. Ingen jeg kjenner var i besittelse av en gardintrapp. Jeg vurderte å sette en stol oppå en kommode oppå kjøkkenbordet mitt. Helt til min venninne Trine påpekte at jeg ikke er spesielt koordinert og at motorikken ofte er så som så. Hun hadde unektelig et poeng. Jeg ringte vaktmester. Beklager, han kunne ikke hjelpe. Det står en stige ved en husvegg her inne på borettslaget, men den så fryktelig stor ut, og veldig tung. Jeg turde ikke engang prøve på egen hånd. I slike situasjoner hadde det vært en fordel å hatt Spiderman på vennelisten. Noen har foreslått trampoline. Noen har foreslått å kaste bildet opp på veggen sammen med noen spiker og en hammer. Noen har foreslått å henge det lavere på veggen. (Bak TVen.).

Jeg har altså et bilde. Og en vegg som trenger et bilde.

Enn at det skulle være så vanskelig.

To be continued.