Så rart!
Noen ting er mer greit enn andre, tenker jeg. Og det er helt greit at noen ting er mer greit enn andre. F.eks. er det helt greit at jeg ikke røyker i bilen når jeg har med meg en passasjer som ikke liker det.
Men så har jeg disse tingene som ikke er like greit for andre. Frysing, for eksempel. Det er ikke greit for andre at jeg er en frysepinn. Det er mye mer legitimt å være varm enn å fryse. Har dere tenkt på det? Å si oppgitt at «nå er det jammen varmt, vi må nok lufte litt.». Så lufter man. Om jeg sier i et annet tilfelle at jeg fryser og om vi ikke kan lukke vinduet litt, så hører jeg som oftest at «nei, vettuhva! Det er da ikke kaldt nå.». Så må jeg fortsette å fryse. Frysing er teit i følge den gemene hop.
Også telefonering. Noen er ikke komfortable med SMS. Jeg liker ikke å snakke i telefonen. Jeg taper alltid i slike situasjoner og må finne meg i å prate.
Noen himler med øynene over de som aldri kommer seg til treningsstudioet, men samtidig er det veldig viktig å finne parkeringsplass nærmest mulig inngangen til butikken.
Hmmmm. Jeg er hun som alltid er varm og vil lufte. Også liker jeg ikke å skrive SMS fordi det tar så lang tid – i hvert fall hvis jeg skal si det jeg planlegger å si. Så da ringer jeg heller.
Jeg beklager om jeg har plaget deg unødvendig. Når jeg tenker meg om har jeg kanskje bare ringt deg én eneste gang. Men likevel. Jeg skal prøve å huske dette, kjære Cliffhanger.
Eg er ein frysepinn, og avtaler gjerne skriftleg før eg ringer.
Hvis passasjeren som ikke liker røyking er den samme som ikke vil lukke vinduet når du fryser vet du hva du har å gjøre.
Fryd: Du er tilgitt. Jeg hadde uansett glemt det.
Avil: Det er derfor jeg er så glad i deg.
Mjølkis: Dette noterer jeg meg. Vær sikker!