What’s up?
Avil har allerede nevnt flere highlights fra de siste dagene. Blant annet at Kongen (og visstnok også dronningen, men jeg var visst alt for opptatt med å ta inn Kongen) passerte oss der vi satt på Litteraturhuset. Spente før kveldens happening på Mono. Avilsen min gjorde som forventet en god figur da hun leste høyt fra boken sin. Selv er jeg belemret med et sart sinn, og det oppstod nesten brekninger da blodet fløt som verst i teksten hun leste. Men jeg holdt ut. Og er rett og slett veldig stolt av venninnen min. Kvelden var nydelige med fine folk. Vi ble grillet under varmelampene i bakgården, og det var latter, fjas, hemningsløs røyking og venner man ikke har sett på lenge.
Uken før hendte noe vel så viktig. Boken Ord for Ord ble lansert. En veldig viktig bok. Med min gode venninne Caterina som redaktør. Jeg er usigelig stolt av henne både for initiativet til denne boken, og simpelthen fordi hun er så fin. Boken er full av gode tekster av 18 gode forfattere, og jeg skal hamstre inn for å gi i presanger fremover. Og jeg oppfordrer selvsagt alle til å gjøre det samme!
Og sånn ellers da?
Kjæresten har levert hovedoppgave, fått den godkjent og bestått eksamen. (Hovedoppgaven ble dedikert til meg med et fint dikt, og det er nesten sånn at jeg hopper opp og ned av glede hver gang jeg tenker på det. Jeg blir ihvertfall fryktelig glad i magen.)
Om en drøy uke reiser vi for å tilbringe en uke i Palma. Jeg gleder meg. Vi gleder oss. Det er utrolig fint å glede seg.
Det er vår. Nesten sommer. Vi tilbragte store deler av dagen i dag på Bygdøy. Folk badet. Vi badet ikke, men vi spiste is og pølser. I morgen er en ny fridag. Helt åpen. Helt uten planer. Kanskje operataket om været blir bra. Kafé og lørdagshandel. Kanskje skure verandagulv og kjøpe beis. Sånn at det kan bli litt fint på den bittelille verandaen min. Lese litt i Niels Fredrik Dahl. Bli lest høyt for.
Det er så mye som er fint.
Pappaen min har fått strålebehandling fem dager nå, og de merker visst bedring allerede. Det er en veldig fin ting.
Jeg stod opp igjen fordi jeg ikke fikk sove. Nå kan jeg gå til seng igjen, og legge meg tett inntil.
Kampen fortsetter 
tror du at du noensinne vil klare å slå deg til ro med at dronningen snek seg usett forbi deg? det kommer sikkert en ny mulighet. *trøster*
ha en aldeles strålende lørdag, hvor den nå bli tilbragt.
Tja. Jeg slår meg muligens til ro med det engang, men først må det bearbeides. Jeg prøver å lete etter henne i hukommelsen, men føler jeg famler i mørket.
dette kommer til å gå bra, linda, det kommer til å ordne seg. jeg er her, ta meg i hånden, så skal jeg dra deg ut av dronningmørket.
Men… hva mener du med «det kommer sikkert en ny mulighet»? Hæ?
I mitt hittil 31 år lange liv har aldri dronningen kommet overraskende på meg før. Ingen prognoser sier at det vil skje igjen med det første. INGEN!
joda. min spesielprognose sier at det kommer en ny mulighet. her kommer flere scenarier:
1. vi legger oss utenfor slottet med nistepakke og termos hver eneste dag i to år
2. vi sitter på café oslo 24/7 i like mange år
3. vi reiser ut i lommedalen og stalker noen folk, før eller siden får de besøk
4. – og kanskje enklest: vi ber om audiens. eller det vil si: JEG ber om audiens. du vet ikke hva vi skal, derfor kommer det overraskende
som du ser: mulighetene er legio. som også fremtiden. ta-taaaaaaa.
Caterina, I love you, og you made my day. Kan vi begynne i morgen? *hyper*
klabert! hvilket punkt?
Øh. Beslutningsvegring. It’s up to you.
tror jeg går for toeren. da kan vi bli vartet opp av klønete servitører, drikke kaffelatte og røyke i sola.
Den beste planen!
da går vi for den. henter deg i morgen ofivehundred. husk tredagersen! 😀