Søndags ettermiddag
Ny dag, nytt dilemma.
Scenario: Kjæreste er på hyttetur med studievenner. Kjæreste ringer lørdag formiddag fordi han er ute og går på ski, det er så nydelig at jeg skulle bare visst, og i en bisetning nevnes at han er ikke lenger sikker på hvor han er i forhold til hytta og han har gått langt og lenge, men han står og ser utover Valdresflya og tenker at han sikkert kan følge sine egne spor. Tilbake til Oslo mandag morgen, fint å høre stemmen, og hadetbra.
Mange timer senere sender jeg SMS med ønske om en fin kveld og håper at du fant hytta og de andre. Et lite døgn senere har det fremdeles ikke kommet noe svar på denne.
Dilemmaet: Bekymre seg eller ikke?
Hittil har jeg vært på grensen til pinlig ubekymret, da jeg tar det for gitt at en av følgende gjelder:
1. SMS avsendt inneholdt ingen spørsmål. Ergo ingen grunn til å svare.
2. Enkelte kan finne på å legge mobilen i jakkelommen eller i sekken, og konsentrere seg om de man befinner seg i samme rom som. (Ubegripelig for noen)
3. Hytte uten strøm. Mobil er enten utladet eller slås bare på når viktig telefoner skal tas (f.eks. til kjæresten når alt er så vakkert at man bare må fortelle det til noen).
Dessuten; Det er vel strengt tatt medhytteturistene som skal melde ham savnet, right? Jeg vet jo ikke engang hvor han er. Jeg har kjent godt etter mens jeg har skrevet dette, men greier fremdeles ikke å spore noen form for reell bekymring. Er DET en grunn til bekymring? Næsj.
Kampen fortsetter 
No kan du jo arve dei fine møblane hans?
Fin tanke, men det er ikke plass til mer på hemsen.
Har du forsøkt å ringe også, liksom?
Ringe, liksom? Nå oppstod brått et nytt dilemma.
Hva er verst av følgende:
1. Forstyrre kjæreste midt i hyttekos og hovedoppgaveskriving
2. Finne ut at kjæreste er savnet i fjellheimen på 4. døgnet fordi jeg ikke har hatt vett til å bekymre meg.
Akk, dette ble for vanskelig.
mac: Med mindre hele hyttegjengen er lost in the valdresflya er mannen trygt plassert i hyttekosen. 😉
Tenkte jeg det ikke! *glad*
linda – han vil vel neppe opplevd at det er forstyrrende med en kort telefon fra kjæresten. Ville jeg tenkt.
Åssen har det gått?
Er skihyttekoskjæresten på plass?
Altså. Mannen skulle komme tilbake i dag, og har klienter på ettermiddagen/kvelden. Jeg tar det for gitt at det hadde stått i nettavisene om et eksemplarisk eksemplar av arten mann hadde gått hen og forsvunnet i helgen. Men jeg VET altså ikke. Ehe.
Jeg synes i grunn kjæresten SELV kunne meldt fra at nå er han hjemme igjen. 😉
Det kan nok flere være tilbøyelige til å synes. Jeg tror jeg skal holde meg til trøndervenninne Meretes motto i de harde tenårene: «Mainnfolk. Du kainn itj lev med dæm, og du kan itj skyt dæm heller.».
Men ringe dem. Det kan du.
Hehe.
Mannen er i live og trygt hjemme i egen leilighet. Bekymringsdilemma avblåst.
Beate: Nei, nå er du skikkelig kjedelig fornuftig voksen her altså. 😉
(mac: Beate har et godt poeng altså! 😈 )
mac: Leser kjæresten bloggen din? 😉
Jeg tror dere er på styr, hele hurven. Ringe liksom. For å sjekke om han lever. Voldsom tanke. Greier ikke å ta innover. Beklager.
Undre: Nei, han leser ikke bloggen. Høhø. Han fikk tilsendt et reisebrev jeg blogget en gang. Av den enkle grunn at det inneholdt opplysninger som ville gjøre neste reise lettere. Men bare som tekst. Ikke link. Og jeg tror ikke han har vurdert å google. Lissom.