Once – den nydelige filmen

Jeg har sett film. Det gjør jeg forsåvidt ofte, men det er sjelden jeg tar meg bryet med å anbefale. Men akkurat nå må jeg det, og nettopp derfor bør du ta deg bryet med å se denne perlen. Kompis Bjørn anbefalte den. Det er sjelden jeg oppsøker noe jeg har fått anbefalt. Sånn er det bare, men han snakket altså så varmt om filmen at jeg skjønte at dette er noe jeg må se.

Jeg liker Dublin (det lille jeg har sett) og jeg liker god musikk. I denne filmen fikk jeg ikke bare Dublin og nydelig musikk, det var også stemningen. En nerve. Stemningen som gjorde at jeg skulle ønske at filmen aldri tok slutt. En sår, vakker og humoristisk musikal. Jeg likte at det var SÅ genial, til tross for et rimelig spinkelt budsjett. Jeg likte at den ikke endte i sedvanlig Hollywoodstil.

Glen (fra the Frames og the Commitments) og Marketa (tsjekkisk immigrant) som spiller henholdsvis the Guy og the Girl fant hverandre under innspillingen, og er visstnok kjærester.

Hele soundtracket til filmen er intet mindre enn knallbra, med sangen her som min klare favoritt. Under jamringen og gitarharvingen på slutten kommer all oppdemt frustrasjon og sorg som jeg ikke engang var klar over at jeg hadde, men som sikkert bare har godt av å komme ut. Jeg gleder meg allerede til å se den igjen. En annen dag.

PS: Om du tilfeldigvis kan tsjekkisk, og tilfeldigvis har sett filmen, så vil jeg gjerne vite hva hun svarte da de var ute ved havet.