Jeg lytter
Jeg skal lage en liste over fem sanger jeg hører mye på om dagen.
Skal vi se… En av de som går igjen om dagen er Tom Waits’ Come On Up to the House. Waits har fulgt meg i mange år. Jeg har ignorert litt en stund, men har fått opp ørene igjen etter at jeg så Down by law her om dagen, og samtidig er jeg så fryktelig misunnelig på venninne Camilla som reiser til Dublin for å se ham til uken. Man finner knapt mer behagelig musikk enn denne perlen.
Også har vi Madrugada, da. De har også vært med meg i mange år. Nå har det seg slik at jeg er særdeles bedagelig anlagt (også) når det gjelder musikk. Jeg oppsøker sjelden ny musikk, men den må komme til meg. Det er slik det har seg at det er kort tid siden jeg oppdaget denne go’låta da jeg tilfeldigvis var CD-løs i bilen og hørte på radioen, selv om det er mange måneder siden den kom. Enjoy!
Jeg hører på Gabriella Cilmi. Og danser og vrikker og synger med. Jeg elsker lyden av denne sangen, men jeg er også klar over at jeg plutselig kommer til å bli lei av den, og at jeg sannsynligvis ikke hører mer på Gabriella etter det. Men det funker nå!
Jeg har akkurat vært på Waterboys-konsert i Arendal. Selv om Mikey i følge kjennere var gretten, så var energi i musikken upåklagelig. Joda, jeg skjønte selv at humøret ikke var på topp da han avbrøt en sang like mot slutten, kjeftet på trommisen foran 3000 mennesker, og så fortsatte. Men for meg som så de for første gang var det uansett stort. Og derfor går det også litt Waterboys om dagen. Dette er It’s Gonna Rain.
Bare én igjen? Uæææh!
Jeg hører mye Dylan om dagen. Også skal jeg bare dra frem én? Jeg kunne tatt Brownsville Girl, Masters of War, Stuck inside of mobile with the Memphis Blues Again (puh), Maggie’s Farm eller Changing of the Guards. For eksempel. Men jeg tror det blir denne nydelige. Nyt.
Tropedagene har gjort sitt med meg, så jeg oppfordrer bare alle bloggere til å vise meg hva de lytter til.
PS: Jeg føler meg nesten litt utro som ikke har med Johnny Cash eller Gram Parsons denne gangen, men de er alltid med meg uansett. Next time, boys.