Dokudrama: Sofa fra IKEA

Som tidligere nevnt har jeg ventet på en forsinket sofa til min nye leilighet. Halvannen måned etter at jeg bestilte den ble den i dag endelig levert.

Automatisk tanke før de kom og leverte den: Blir fint for meg og poden å spise fredagspizzaen i ny sofa. Jeg så visst for meg at den var ferdig montert da den ble levert. Det må ha vært et øyeblikk tanketomhet. Den var såvisst ikke montert. 2 deler sofa, ca 12 deler til ben, skruer, umbracodingser (?) og 4 trekk. Ny automatisk tanke: Hva er vitsen med å ha kjæreste når han ikke er her når det gjelder?

Jeg ble rett og slett litt overrumplet av alt dette. Jeg har tidligere kjøpt nattbord fra IKEA, og greide ikke engang å montere de selv. Og nå dette. Jeg dro litt forsiktig i plasten. Løsnet litt papp. Spurte en venninne om hun tilfeldigvis ikke hadde noe som helst å gjøre en fredagskveld. Det hadde hun. Så tenkte jeg at jeg bare måtte la dette stå til i morgen, for så å be kompis på middag med ilagt sofabygging. Tanken på å montere dette var rett og slett så uoverkommelig at jeg kjente et aldri så lite svetteutbrudd bare ved tanken.

På et eller annet vis åpnet jeg så mye på emballasjen at en bruksanvisning falt ut. Start med å sette på trekkene, stod det. Prøvende tok jeg av resten av bekledningen på sofadel 1, og fant tilhørende trekk. Begynte såvidt å tenke at de fleste jeg kjenner ville gått uredd løs på en sånn oppgave. Hvorfor skulle jeg se på dette som så nervepirrende? Det har jo ikke særlig mye med styrke og muskler å gjøre. Jeg så mer på bruksanvisningen, og åpnet litt usikkert den store pakken med ben. For å gjøre en lang historie litt kortere; jeg satte sammen sofaen min. Jeg forbløffes stadig av at ting blir som det skal dersom jeg bare følger anbefalinger og gjør riktige ting i riktig rekkefølge. Og det var jo ikke spesielt vanskelig en gang. Jeg må slutte med all denne tenkingen på forhånd.